Forandring for forandringens skyld

FORANDRING FOR FORANDRINGENS SKYLD

FORANDRINGSPSYKOSE – VÅR NYTIDSSYKDOM ?

Hva vet vi om menneskene som stod bak nedleggelsen av Aker sykehus og mange lokalsykehus ute i distriktene ? Og hva vet vi om menneskene som står bak planene om nedleggelse av Ullevål og bygging av det nye Luftslottet på Gaustad. Og hva vet vi om deres menneskelige kvalifikasjoner og bakgrunn ? Hvorfor ble disse ansatt i lederstillinger og valgt inn i styret i Helse Sør-øst og OUS (Oslo Universitetssykehus)

 Ble det noen gang i ansettelsesprosessene stilt spørsmål om deres menneskelige kvalifikasjoner som evnen til å lytte, se andre, selvinnsikt som evnen til å se egne begrensninger, evnen til å innrømme feil og til å snu ved uheldige valg, samt deres psykiske helse.

Og hvorfor har ikke deres store tabber som nedlegging av Aker og andre lokalsykehus som bl.a. Ski, Lillestrøm og Stensby sykehus fått konsekvenser for deres stillinger og verv? Når man går til det skritt å legge ned flere sykehus som går med overskudd og hvor pasienter og ansatte trives så godt tillater jeg meg å spørre om de er blitt rammet av vår nytidssykdom Forandringspsykose som burde blitt en egen diagnose som kvalifiserer for sykemelding og omplasseringer.  En sykdom som ingen tør snakker om.

 Jeg spør fordi disse forandringene har fått og vil fremdeles få katastrofale følger for pasientene. Groruddalens befolkning som var så glad i Aker ble overført til et overfylt Ahus og de ansatte opplevde sine gode arbeidsmiljøer gå i oppløsning.

Når man blir så besatt av en forandring at forandring må skje for forandringens skyld bør man kunne kalle dette forandrings-psykose ? Og når man blir så besatt av å forandre at man ikke greier å lytte til verden utenfor spør jeg om dette er sykdomstegn ?

I de siste tjue årene har omorganiseringsbasillen spredt seg i ekspressfart langt inn i offentlig sektor (inkl. sykehusene)som en gang var trygge og forutsigbare arbeidsplasser. Den ene forandringen avløste den andre. Når en omorganisering var avsluttet, startet en ny omorganisering.

I mange offentlige etater er flere mindre etater slått sammen til en stor etat og dette skjer uten de ansattes medvirkning og innflytelse. Mange av endringene er så lite gjennomtenkte at mange har fått sin livskvalitet vesentlig forringet. Mange arbeidstakere opplever oppsigelser, innskrenkninger, frustrasjon og sorg samt at deres trygge arbeidsmiljø er gått i oppløsning. Et kjent eksempel er endringene i sykehussektoren i Oslo. I denne sammenheng er også en uskyldig tredjepart rammet, nemlig pasientene.

Styret i Helseforetaket Sør-Øst inkludert vår helseminister er og sykehusledelsen er så lammet i sin forandringspsykose at de stenger alle dørene til en stor og klok verden utenfor som gang på gang advarer mot fusjoner, nedleggelser og planer om Drømmeslott.

En stor honnør til de trofaste ildsjelene i Aker og Ullevåls venner og mange mange flere som dag etter dag og natt etter natt kjemper mot dette.

I arbeidslivet har man hjemmel for å sparke udugelige folk og dette gjelder folk i lave og høye stillinger. Mitt inntrykk er at folka på gulvet har et mye dårligere oppsigelsesvern enn folka på toppen. Sistnevnte faller gjerne ned i gullkantede fallskjermer.

Gunn Pound