De tause klasseskillene - demokrati for alle ?

DE TAUSE KLASSESKILLENE – GJELDER DEMOKRATIET FOR ALLE ?

Norge skryter av at vi har demokrati og ytringsfrihet. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. For demokrati og ytringsfrihet gjelder ikke for alle.

Heter du Erna Solberg eller Kong Salomon slipper du langt lettere til med dine kronikker og ytringer i riksmediene enn Ola Hvermansen eller Jørgen Hattemaker. Om Hvermansen har langt bedre kronikker enn førstnevnte hjelper ikke. For inngangsbillettene til de store debattarenaene er navn, posisjon og klassetilhørighet.

Dette er de store og usynlige klasseskillene som ingen snakker om. Alle på venstresiden og ingen på høyresiden snakker om utjamning av de store materielle forskjellene i samfunnet. Honnør til venstresiden for dette. Men ingen eller svært få ser at de store forskjellene også dreier seg om andre viktige verdier. Verdier vi ikke kan måle i kroner og ører. Som retten til å ytre seg, og bli sett og hørt. Når vil dette få plass på den politiske agendaen ?

Eksempel : I flere år viste NRK Østlandssendingen vist seerbilder fra publikum. Her så vi flotte bilder fra Oslo og Akershus sendt inn av folk fra begge fylkene, og her var det en arena for dyktige hobbyfotografer fra alle samfunnslag. Pga. innsparinger ble det slutt på dette. «Vanlige» folk mistet en fin arena til å få vist seg frem. Men kjendiser og høystatusgrupper slipper til på mange areanaer som f. eks. i talkshaw-programmene m.m. Her er det ikke snakk om innsparinger.

 Har du et navn kommer du langt og det er sant. Og har du de rette forbindelsene slipper du frem. Kjendisene med familier og bekjentskapskretsen til disse slipper langt lettere til de beste jobbene enn ”Hansen på hjørnet”. «Hansen på hjørnet» kan være tjue ganger dyktigere enn flere høystatusfolk, men slipper ikke frem.

Alle har vi fra tid til annen opplevd å føle oss urettferdig behandlet. Og da blir vi såret, skuffet og sint. Men hva med dem som lever med kronisk urettferdighetsfølelse ? Mennesker som aldri blir sett, mennesker som ikke får vist hvem de er, mennesker som aldri får brukt sine talenter, mennesker som daglig blir utsatt for vold, trakassering, overgrep, mangel på kjærlighet m.m. Det gjør noe med dem.

Urettferdighet skaper aggresjon, misunnelse og ondskap - noe utallige eksempler har vist. Svært ofte rammer denne ondskapen uskyldige mennesker. Aggresjonen rettes mot uskyldige lavstatusgrupper mens høystatusgruppene som sitter på makten og som er ansvarlig for de store forskjellene gjerne går fri.

De som blir med i radikaliseringsgrupper, og de som begår kriminelle handlinger og  krenkende handlinger mot Romfolket, andre minoritetsgrupper, funksjonshemmede og andre grupper som faller utenfor A-4modellen har selv opplevd å ikke bli sett, urettferdighet og fiendtlige handlinger. Hat avler hat.

Har du det godt med deg selv, har du det også godt med andre.

Som talskvinne for mennesker med funksjonshindringer og andre utfordringer ser jeg ofte at disse blir oversett i det store mediebildet og i mange sammenhenger tiet i hjel i en så stor grad at man kan kalle dette skjult trakassering.

Er dette et tema på den politiske dagsorden i partiene, organisasjonene og på andre viktige samfunnsarenaer ? Trenger vi en bevisstgjøring ? Kan grasrota stå sammen i kampen mot de store og skjulte klasseforskjellene ?

 Gunn Pound