Dagen med to soler og en stor sort sky

Onsdag 3. mai – Dagen med to soler og en stor sort sky

Denne dagen gleder jeg meg spesielt til, for i dag skal jeg treffe min kusine Sol som jeg er så glad i. Det er ikke ofte vi møtes for hun bor utenbys og begge har vi en hektisk hverdag. Vi skal rusle i Slottsparken og spise en god lunsj. Jeg koser meg med morgenkaffen og nyter sola som kusine Sol har ordnet i dag.

Jeg er så blendet av sola at jeg ikke enser den store sorte skyen som kommer nærmere og nærmere. Telefonen ringer og jeg registrerer et ukjent nummer. En behagelig stemme spør  -  «Snakker jeg med Gunn Erna Pound» ? – «Ja» (hvor har hun mellomnavnet fra?). –«Hei – dette er fra Brystdiagnosesenteret på Ullevål» - (jeg kjenner på redsel og sinne) og svarer litt sint – «Jeg har ingenting med Ullevål og gjøre – så dette må være en feil.» Hun er like rolig og behagelig og svarer beroligende – «Legene her vil ha deg til ultralyd etter mammografiscreeningen 21. april. Du har vært her flere ganger». Jeg kjenner at jeg er kjemperedd og ubalansert. Omsider lander jeg og beklager at jeg ble litt sint. – «Ingen grunn til å beklage for jeg skjønner så godt at du er engstelig. Du kan komme i dag, i morgen eller i neste uke.» Da jeg har mange bekjente som må stå i kø for time på Diagnosesenteret, spør jeg rett ut. – «Si meg – har jeg en høy stjerne på Ullevål» ? Til min overraskelse svarer hun umiddelbart JA. Jeg får time tirsdag 9. mai.

I ettertid tenker jeg på denne sekretæren som blir pålagt å innkalle folk til etterundersøkelse pr. telefon. En jobb mange vil grue seg til. Jeg møter Sol og legger Ullevål i skuffen. En koselig formiddag, men den sorte skyen henger over meg tross en knallblå himmel. 

Historikken til dagen 3. mai 

Fredag 21. april – Påstigning Aker sykehus – Mammografisenteret

Med invitasjonsbrevet til screening møter jeg et kvarter før tiden og slipper inn etter fem minutter. Det er alltid så koselig å treffe de blide damene på senteret og mange av dem kjenner meg igjen etter Rundreisen 2000. Tross en travel hverdag tar de seg alltid tid til en liten prat.

På forkontoret treffer jeg en tidligere kjenning som husker Rundreisen 2000 og hun spør alltid hvordan jeg har det før de vanlige rutinespørsmålene. I presseriet (mammografirommet) støter jeg på en radiograf som også husker Rundreisen pluss en ny dame. Etter avsluttet undersøkelse opplyser hun at ALLE får brev om tre uker. Lettet og glad vandrer jeg ut i sola  –  hurra - nå får min postkasseangst tre ukers ferie. Det er vel ikke så rart at jeg kjenner på postkasseangsten da jeg har vært innkalt til etterundersøkelse to ganger (2000 og 2008). Da jeg gruer meg for å åpne postkassa og får hjertebank ved å se en konvolutt. Og da jeg blir så glad over å få en regning og ikke noe farlig post. Dette er en psykisk senskade som jeg deler med flere tusen andre.

 Må også fortelle at det er innført lørdagsfri for postbetjentene som også betyr lørdagsfri for postkasseangsten. Gleder meg til å få brevet fra Kreftregisteret «Ingen tegn til brystkreft». Sjansen er 96%.

Denne dagen er jeg spesielt glad, for i dag tenker jeg på alt det fine som ligger foran meg. 30.mai reiser jeg til Sicilia med gode venner, juni og juli med lange lyse kvelder, august med valgkamp for i år er det Storingsvalg og jeg står på stortingslisten for et parti, september med soppsesong, oktober med de vakre fargene også er det snart jul. Og min fysiske og psykiske helse er på topp.

Fra Aker går reisen til fotosafari på Kampen i strålende sol  – bydelen med mye sjel og varme og på kvelden fredagspilsen med gode venner. Livet er herlig.

Fortsettelse 9. mai