Funksjonshemmede ekskluderes i det politiske liv

FUNKSJONSHEMMEDE EKSKLUDERES I DET POLITISKE LIV

Som funksjonshemmet har jeg flere ganger møtt barrierer i det politiske liv – barrierer som gjelder manglende sosial inkludering. Og jeg er i godt selskap med mange tusen andre.

Et eksempel : Nylig deltok jeg på en politisk stand med flere andre og opplevde å bli ignorert, oversett og ekskludert fra samtaler. Jeg avbrøt vakten to timer før beregnet og oppsøkte mitt trygge miljø på et aktivitetssenter med mennesker med lignende funksjonsnedsettelse. Her ble jeg mottatt med åpne armer og varme klemmer.

Er det plass til oss i politikken – vi som av ulike årsaker faller utenfor A-4-normen ? Hvis svaret er nei, er det kanskje en god idè å stifte et politisk parti «Handikappartiet» (et parti for folk med psykiske og fysiske funksjonshindringer).  De fleste partier har programfestet inkludering av alle (inkl. funksjonshemmede) i samfunnslivet. Men ingen partier har programfestet inkludering i aktivt politisk partiarbeid.

Ifl. SSB har 17% av den norske befolkningen nedsatt funksjonsevne (fysisk og/eller psykisk). Tross dette er folk med funksjonshindringer sterkt underrepresentert i partipolitisk arbeid og i folkevalgte organer. Og det er påfallende hvor lite oppmerksomhet denne gruppa har fått når det gjelder kartlegging av årsaker til så lav representasjon.

I en undersøkelse fra 2009 i 4 fylker oppga 10% av kommunestyrerepresentantene at de definerte seg som funksjonshemmet. Hvorfor er det slik? Er det tradisjon å tenke at funksjonshemmede ikke er egnet til politisk arbeid ? Og er det tradisjon å tenke at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal samles på aktivitetssentre, dagsentre og i egne miljøer/gettoer ? Og er det tradisjon å tenke at funksjonshemmede skal fungere i rollen som passive hjelpemottakere og tilskuere på samfunnets tribune ?

Mange av oss er ressurssterke, engasjerte og kunnskapsrike som sitter på verdifull erfaringskompetanse. Og vi kan bidra med nyttige og gode innspill som kan forbedre funksjonshemmedes levekår.

Er tiden moden for å lytte til våre stemmer ?

Gunn Pound