FUNKSJONSHEMMEDE UTESTENGT I POLITISKE NOMINASJONER

Alle skal med og mangfoldet skal med

FUNKSJONSHEMMEDE UTESTENGT I POLITISKE NOMINASJONER

Hvor blir det av funksjonshemmede(fysisk/psykisk) på nominasjons-listene ? I et åpent og demokratisk samfunn er det lov å forvente at alle samfunnsgrupper blir representert i våre folkevalgte organer.

I disse tider er alle politiske partier godt i gang med sine nominasjonslister til Stortingsvalget 2017. Ved utvelgelsen av kandidater til nominasjonslistene vektlegges kjønn, geografisk fordeling, etnisitet, yrkesbakgrunn og alder. I Norge i 2016 har 18% av befolkningen nedsatt funksjonsevne i aldersgruppen 6 – 66 år. Fra 66 år og oppover utgjør andelen 34%. Tross dette blir folk med nedsatt funksjonsevne oversett og ignorert i nominasjons- prosessene og i rekrutteringen til politiske verv.

Våre folkevalgte organer skal gjenspeile befolkningen, inkludert befolkningen med funksjonsnedsettelser. Stortinget har vedtatt lover som forbyr ekskludering og diskriminering av folk med funksjonshindringer. Et paradoks er det at de samme politikere har vist minimal interesse for å trekke funksjonshemmede med i det politiske liv. Like påfallende er det etter hva jeg forstår ikke forsket på funksjonshemmedes deltakelse i politikken.

Politikerne antar jeg er enig i målet som er full likestilling og deltakelse for ALLE samfunnsgrupperinger. ALLE skal med sa Jens Stoltenberg. Folk med nedsatt funksjonsevne trenger talspersoner (personer med funksjonshemning/pårørende) som forstår deres hindringer og barrierer i daglig livet, og derfor er det viktig at disse potensielle talspersonene blir nominert og synliggjort for velgerne. F.eks.  hadde vi hatt en med funksjonshemning representert i bystyret, ville de farlige gapene mellom t-bane-vognene og plattformene vært tettet igjen for lengst, (spesielt på Nationaltheatret i øst-gående kjøreretning)

Funksjonshemmede møter like mange barrierer og utfordringer i samfunnslivet som andre diskrimineringsutsatte grupper. Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede i yrkesaktiv alder er 44%. Blant innvandrere og den generelle befolkningen er andelen sysselsatte på henholdsvis 60% og 73%.

Ellers viser undersøkelser at folk med funksjonshindringer er sterkt underrepresentert i de folkevalgte organer.

Er det en god idê om de politiske partiene blir bevisste på å nominere og rekruttere funksjonshemmede og er det en god idê om LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) og interesseorganisasjonene deltar i inkluderingsprosessen ?

Gunn Pound

Haugenstua